Vis meny
Feature bilde

Tradisjonelle bunader fra Romsdal

Mannsbunad fra Grytten

Den rekonstruerte mannsbunaden fra Romsdal bærer preg av draktskikken fra tida rundt 1800. Alle deler av bunaden er nøyaktig kopiert etter gamle plagg og i tillegg er mange andre kilder tatt i bruk. Vår mannsbunad er en kopi av en brudgomsdrakt fra Grytten. Originalen befinner seg på Norsk Folkemuseum. Den rekonstruerte mannsdrakten er anbefalt av Bunad og folkedraktrådet.

Bunad

Historie

Et bilde i dr. Yngvar Nielsen Samling i Etnografisk museum i Oslo viser «Dragter fra Romsdalen» fra tida rundt 1800. Akvarellen er malt i 1889, etter at Etnografisk museum hadde kjøpt de gamle draktene.

Deler av mannsdrakta ble overtatt av Norsk Folkemuseum sammen med annet draktmateriale fra Etnografisk museum. Mannsdrakta består av ei rød trøye, der det gule fôret syns som kantinger; trøya har store lommeklaffer med pynteknapper, og den har en liten ståkrage. Til drakta hører også en gul silkevest med mangefarget silkebroderi. Det er opplyst at dette skal være ei brudgomsdrakt fra Romsdal. Tilsvarende lue og støvler som mannen på akvarellen har på seg, fins også bevart.

Denne drakta har vært utgangspunkt for flere varianter av romsdalsbunader gjennom 1900-tallet. Allerede da Agnar Skeidsvoll på 1920-tallet fikk lagd en av de aller første Romsdalsbunadene med grå trøye, kjente han til den røde trøya ved Norske Folkemuseum. Men det var først noen tiår seinere at den røde trøya ble kopierte konsul Jonas Lied de gamle klærne rett etter andre verdenskrig. Så gjorde Otto R. Grüner det samme på 1950-tallet, uten at noen av bunadene hadde det gamle draktmaterialet som forbilder, var de ikke nøyaktige kopier av de gamle plaggene. Det var først da Romsdalsmuseet på 1980-tallet satte fokus på registrering av gamle draktplagg, at de gamle draktdelene ble nøyaktig kopiert og bunaden ble satt i omfattende produksjon.

Romsdalsmuseet har i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet gått systematisk gjennom skriftlige kilder og bildemateriale som forteller om draktskikken rundt 1800. Ved å sammenholde dette med kjente, bevarte draktplagg, hovedsakelig i museumseie, kom de fram til en bunad som ble lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet i 1990. Rådet sier i uttalelsen at «alle dei gamle draktdelane som ligg føre er særdeles godt kopierte og utførte».

 

Bunad

Draktdelene

TRØYE: Bunadtrøya er nøyaktig kopiert etter trøya som er ved Norsk Folkemuseum. Den lages i rødt ullstoff, der det lyse fôret er litt synlig langs kantene. Trøya rekker til et stykke ned på låret, er enkeltspent med graverte messingknapper og store knapphull, og har skjørter bak. Den har en liten ståkrage og utenpåliggende lommeklaffer med pynteknapper og knapphull. I stil bærer trøya med seg rokokkoens formspråk.

VEST: Trøya og vesten som er ved Norske Folkemuseum, hører sammen, og det er denne gamle vesten som er kopiert til bunaden. Originalen er i brodert silke, mens en bunadvesten bruker et brokadelignede stoff i viskose med innvevde metalltråder. Stoffet ble valgt fordi det gir et troverdig inntrykk av mønster og farger i forhold til tidsbildet originalen representerer. Vesten har høy ståkrage, og er enkeltspent med messingknapper.

BUKSE: En har ikke klart å finne noen gamle bukser fra Romsdal som passer tidsmessig til resten av bunaden. Dette er et fenomen som er kjent fra flere kanter av landet, og skyldes antagelig at buksene var de draktplaggene som først ble utslitt. Bildene og de skriftlige kildene forteller om skinnbukser, og en har valgt å bruke slike til bunaden. Mønsteret er lånt fra et annet distrikt, men en regner med at det var liten variasjon i buksesnittet landet over på den tida. Bunadbuksa lages i elgskinn. Den har smal klaff knappet til ei høy linning med messingknapper. Den avsluttes ved kneet med messingknapper. Til noen av de tidligere utgavene av bunaden ble det lagd hjorteskinnbukser.

BELTE: Til bunaden er det kopiert et lærbelte fra Romsdalsmuseets samlinger. Det har messingspenne og -beslag, og festes utenpå buksa. I beslaget er det også feste for en kniv.

SKJORTE: Det er bevart flere skjorter fra Romsdal, og til bunaden er det kopiert ei skjorte som er i Romsdalsmuseets samlinger. Originalen kommer fra garden Monsås i Eidsbygda. Den er i hvitt lin, og har tellesømbroderier på ermelinninger og skulderstykke. Den høye ståkrage er 10 cm, slik at den går over kragen på vesten. Alle gamle mannsskjorter er lange; denne skjorta er 1,12 meter, og dette er videreført i bunaden. Grunnen til at de gamle skjortene var så lange, var at en ikke brukte underbukser, men viklet skjorteflakene mellom beina. Så kan jo dagens bunadbrukere velge om de vil videreføre denne skikken.

HODEPLAGG OG HALSTØRKLE: Kildematerialet viser at det har vært ulike hodeplagg i bruk i Romsdal i den aktuelle tidsperioden. Til bunaden brukes det som regel en høy, svart filthatt med sylinderformet pull.

I halsen kan en knytte et flerfarget silketørkle utenpå skjortekragen.

STRØMPER OG BAND: Tidlig på 1800-tallet var det moderne med høye støvler, og slike er også bevart fra Romsdal. Dagens bunadbrukere er mer vant til lave spennesko. Uansett må det strømper til, og til bunaden er det lansert hvite strikkestrømper i ullgarn. De er ikke direkte kopi av gamle strømper, men har ei utforming som en regner med var vanlig. Til noen av de tidligere bunadene ble det brukt mørkeblå strømper.

Strømpene holdes oppe av flerfargede band som knytes under buksa slik at bare endene er synlig.

VANTER: Det er kopiert flere par pulsvanter fra Romsdal. De er i ullstoff, og har ullgarnsbroderi og frynsekant. Disse kan godt brukes til bunaden, og festes da rundt håndleddet under trøya slike at frynsekanten stikker fram.

METALL: Det brukes enkel halsknapp med heng og mansjettknapper i sølv til bunaden. Ellers er knapper og beltemetall i messing. Det lages også kniver i tradisjonell utforming som passer til å henge i beltet.

 

Bunad