Draktarbeidet startet opp ved Romsdalsmuseet i 1983. Da fantes det lokalt produserte varianter av romsdalsbunader på markedet for både kvinner og menn. Ansatte ved Romsdalsmuseet i første halvdel av 1900-tallet, særlig Mali Furunes, var svært sentral i dette draktarbeidet, som også dreide seg om rekonstruksjon. Den tida var preget av norskdomstenking og verken ressurser eller andre forhold la forholdene godt til rette for et faglig, kildebasert arbeid. Resultatet var populære draktvarianter som fremdeles er i bruk.
Over tid skjedde det på dette området, som på alle andre områder, endringer i tenkemåte og grunnlag for bunadsarbeidet. Fokus ble i større grad enn tidligere satt på lokale drakthistoriske kildeundersøkelser, som grunnlag for rekonstruerte drakter som folk faktisk hadde brukt.
Det var dette som var bakgrunnen for at Romsdalsmuseet tidlig på 1980-tallet på nytt engasjerte seg i dette arbeidet. Aud Aslaksen og Signy Storvik foretok da en gjennomgang av draktmaterialet som var på Romsdalsmuseet. I tillegg undersøkte de de skriftlige kildene som omhandler draktskikk fra 1700 og framover og sammenlignet det med det som fantes av bevart draktmateriale på museet. Dessuten ble det foretatt registreringer av gamle broderte linskjorter hos enkeltpersoner i hele Romsdal. Resultatet var ny kunnskap om over 100 forskjellige skjorter. Alt dette materialet var helt ukjent for de første som arbeidet med drakthistorie og er bare ett eksempel på ny kunnskap for rekonstruksjon av drakter.
Hensikten var å prøve å lage en bunad som hadde vært i bruk i Romsdal fra før 1880. Det nye nå var at museet da måtte ha tilgang til gamle draktplagg – originale kilder - fra samme stilperiode fra samme distrikt.
Draktmaterialet museet fant var mye rikere enn først antatt, og de fant rikelig med materiale til å dokumentere hele drakter. Grunnlaget for museets arbeid, det være seg skriftlig arbeid eller bunader, er at arbeidet må bygge på historiske fakta – ikke på antagelser og andre forutinntatte synspunkt.
Resultatet har så langt blitt 4 forskjellige varianter av kvinnedrakter med vakkert broderte linskjorter, røde liv (vester) noen i rød ull, andre i kalamank, stakker/skjørt i ulike ullstoff og moiree med tilhørende broderte ull- eller silkelommer, ullkåper og cape, fargerike hodeplagg og forklær, alt toppet med tilhørende sølvsmykker og ei mannsdrakt med tilsvarende utstyr og utstyr for en kvinnebrud.
I sum: fargerike festdrakter med lokal identitet og med lokal tilhørighet og historisk forankring både når det gjelder materialer og håndverk.